Adkomst: Kjør E 39 sørover mot Ålgård, ta av rett etter motorvei-broen på Sandnes/Ganddal og følg skilting mot Austrått og Lauvik. Etter Austrått-tunnelen kommer du til en rundkjøring, kjør rett frem mot Hommersåk. Etter fem kilometer, ta til høyre mot Ims på veinr. 13. Etter nesten ti kilometer får du Eikelivatnet på høyre hånd, en snau kilometer før Ims. Parker enten ved badeplass (nærme veien), eller på den noe romsligere plassen ved resirkuleringsstasjonen 200 meter nærmere Ims. Toppen av hovedveggen skimtes - hvit som snø - over trelinja inni skogen. Fra Stavanger er det omtrent 35 km, og tar en halvtime å kjøre. Vis á vis badeplassen er det en varde som viser hvor stien begynner. 10 minutt anmarsj.
Forhold: Veggen er bratt og kompromissløs, men det fins flere enklere ruter. Mange av rutene pleier å være tørre ved regnvær, også de lettere. Rutene er fra 10 til nesten 35 meter lange. Fjellet varierer mellom kompakt og fint til knudrete og grovt og kan minne om kalkstein til tider. Klatringen her er stort sett pumpende og kroppstung. Sola forsvinner godt utpå ettermiddagen og for prima forhold bør det være direkte sønnavind. Veggen ligger innerst inni et slags naturlig amfi og det kan bli veldig varmt når vinden ikke tar og sola steiker.
Historikk: Ifølge de eldre har lokale klatrere sett på denne veggen siden tidenes morgen. Alt vi vet er at ingen gjorde et oppriktig forsøk på å utvikle feltet før våren 2008. Stian E, Nick A, Hans Jørgen Moe og Nils Petter “Pedro” Norheim var på befaring av veggen og syntes det var på tide å få fart på sakene. Nick og Stian dro ut for å sette opp arbeidstau, men uten å lykkes. Få dager seinere rapellerte Hans Jørgen og Pedro ned veggen og hang opp to faste tau. Dermed var det duket for boring. I løpet av 2008 var mye av utviklingen gjort av overnevnte, samt Asbjørn Moe, Simon Atkins og ikke minst Lars Ole Gudevang. Lars Ole fikk gått to av de mest imponerende linjene i Sandnes, Rock’n roll og Skambankt (må ikke forveksles med bulderet på Oltedal med samme navn). Disse er i skrivende stund urepeterte. Snøveggen er et bra “ettermiddagsfelt”, som med sin bratte og regnsikre natur gir desperate cragrotter en klatremulighet etter jobb selv på regnværsdager. Vi bor tross alt på Vestlandet...