Adkomst: Fra Stavanger, kjør E39 sørover til Eigersund. Følg Rv44 i retning Flekkefjord. Etter Hauge i Dalane, følg skilting til Jøssingfjord. Omtrent en time og førti minutters kjøring. Klatring er regulert på Helleren. Ingen nye bolter skal settes og det er klatreforbud mellom 15. juni og 15. august.
Forhold: Jøssingfjord er en koselig liten fjord, mest kjent fra krigens dager med steile vegger på alle kanter. Nederst ved havet ligger det vernede fortidsminnet Helleren ved den ikke fullt så koselige steinfyllingen til smelteverket Titania. I husene under klippen har folk bodd i hundrevis av år. Husene ser litt slitne ut, men de er en populær attraksjon.
Klippen deles i to av en skråformasjon. Venstre side er vertikal til svakt overhengende og rutene er generelt fingertunge. Hoveddelen av klippen er svært overhengende og byr på pump-ruter samt nydelige naturlige linjer. Klatring er mulig på mange av rutene i hovedveggen, uavhengig av været. Veggen er sørøstvendt og har litt formiddagssol. Vind fra sørvest får god hastighet inn fjorden og kan gjør dagen småkjølig.
Historikk: Feltet ble utviklet tidlig på 90-tallet av Håkon Hansen, Hjarrand Julsrud og Gunnar Karlsen. Historien sier at Mysil Bergsprekken bodde i Jøssingfjord og guttene ble inspirert av hans minneplakat under veggen. De besluttet at alle rutenavn skulle hentes fra Flåklypa Grand Prix. De boret alle linjene og gikk en god del av dem.
Ludvig er kanskje den mest åpenbare linjen i Jøssingfjord. Hjarrand Julsrud hadde førstebestigning og satte den i 9-. Robert Caspersen var på et kort besøk for å se på den nye superklippen og presterte å onsighte ruten. Ryktet sier at kommentaren da han kom ned var: “Den burde være på naturlig sikring og graden ville ha vært 7+”. Enten klarte han å bruke rissene mer effektivt enn andre, eller så var han bare sterkere. Graden ble til slutt satt til 8/8+. Vigufs Skonken er en fantastisk linje, men plages av sig når det regner og prøves sjelden. Håkon Hansen gikk Flåklypa i ’94, en av Norges hardeste ruter på det tidspunktet. Det skulle gå 11 år før ruten ble repetert og graden bekreftet av Steve McClure i 2005.
I 2000 gikk Jarle Risa to korte 9- ruter—Valdres Hønseoppdretteri og sønn og Melvin Snerken—midt i hovedveggen. Rutene krever mer buldrestyrke enn utholdenhet. Steve McClure onsightet Valdres etter å ha gått Flåklypa. Oppvarming var onsight av Ludvig og Solan Gundersen!
Senere fikk noen av de gamle prosjektene fra 90-tallet litt oppmerksomhet. Trym Sæland gikk til høyre etter cruxet på Solan Gundersen, klatret toppdelen av Snekkermester Gulliksen prosjektet og laget Soline. Nick Ashton renset opp Fimand Pløsen og Stein Ivar Gravdal knakk koden på Bror Min.
Det gjenstår fortsatt noe fine prosjekter. Linjene mellom Ludvig og Soline er fantastiske, men harde. Hvor er de sterke?
NameDescription#problems
Profilveggen 12
Rasteplassen 1